Petroleumsfartøyet Jotun har ikke eget fremdriftsmaskineri - bare propeller som skal kunne justere posisjonen når de er ankret opp på feltet der det skal operere. Operasjonen med å flytte fartøyet fra verftet i Stavanger har derfor vært planlagt i lengre tid. Våre loser har i samarbeid med fagfolk fra Kystverkets sjøtrafikksentral på Kvitsøy og taubåtselskapet Bukser og Berging bidratt i den viktige planleggingen. Lørdag ble det hele iverksatt.

Se videoer fra operasjonen i bunnen av artikkelen

Spesielt oppdrag

Losene Ottar Eide og Espen Alsaker hadde oppdraget for lostjenesten. De gjennomførte sitt arbeid fra helidekk, siden Jotun ikke har en vanlig navigasjonsbro.

– Det var spesielt den første fasen av slepet som var kritisk, siden havnebassenget er smalt og har flere grunner, forteller statslos Ottar Eide.

Losenes bilder fra helidekk ombord

Sammen skulle de ulike aktørene sørge for å få snudd fartøyet nesten 180 grader. For å sørge for at losene hadde full kontroll på marginene i det smale havnebassenget med flere grunner, brukte de nøyaktig posisjonerings-utstyr monterte opp før avgang.
Og siden taubåtene var eneste fremdrift, var koordinering av taubåtinnsatsen spesielt viktig. Losene hadde tett kontakt med taubåtene og towmaster fra Bukser og Berging.

Trygg sjøtrafikkavvikling 

De maritime trafikklederne ved Kystverkets sjøtrafikksentral på Kvitsøy hadde i planleggingen delt sin kunnskap og erfaring om sjøtrafikken i området, for å sørge for en trygg og effektiv slepeplan. Men flere ulike faktorer, blant annet værforhold som vind og sikt, gjorde at eksakt tidspunkt for operasjonen ikke kunne fastsettes tidlig og alt kunne dermed ikke planlegges i minste detalj. Derfor ble det viktig at sjøtrafikklederne overvåka og regulerte trafikken i området hele veien, slik at slepeoperasjonen kunne foregå trygt og uforstyrret.

- Vi stengte inn- og utseiling til Stavanger i rundt to timer i den tiden Jotun skulle ut fra verftet,  forteller leder for Kvitsøy trafikksentral, Tormod Våga. 

Maritim trafikkleder på vakt under første del av slepeoperasjonen var Thomas Danielsen (på bildet under).

- Vi sørget for tett dialog med Stavanger havn og orienterte annen sjøtrafikk nøye, for å forhindre møtende skipstrafikk, og vi overvåket skipsbevegelser i området, som alltid, forteller han.
- Om nødvendig kunne vi kommunisere med vaktbåt fra rederiet på stedet.

Sjøtrafikksentralen kan også kalle opp enkeltfartøy for å be de justere kurs eller holde seg tilbake, forklarer Tormod Våga. 



Bilder fra Kvitsøy sjøtrafikksentrals trafikkkamera og et dronebilde fra Vår Energi.

Hele slepeoperasjonen foregikk i kontrollerte former, og Jotun-fartøyet ligger nå oppankret i Åmøyfjorden for diverse arbeid, før det om et par uker blir slept videre til sine nye oppgaver på Balder-feltet. Slepet blir da fulgt av Kystverket (los og Kvitsøy VTS) til det forlater lospliktig farvann. Fra da av vil vår sjøtrafikksentral i Vardø følge med skipet, som del av sitt ansvar for havovervåking.

Fakta FPSO Jotun:

• Lengde 232 meter, bredde 41 meter

• Eid av Vår Energi

• Jotun FPSO (Floating Production, Storage, and Offloading) er en flytende enhet som fra 1999 ble brukt til oljeproduksjon ved Jotun-feltet i Nordsjøen. Driften der nedstengt i 2017. For å forlenge levetiden til Jotun/Balder-feltet, har Jotun FPSO de siste fem årene gjennomgått en omfattende oppgradering ved Rosenberg-verftet i Stavanger.

• Med i planleggingen av slepeoperasjonen fra Kystverket: Losoldermann Henry Djupvik, los Jon Petter Strand og Ottar Eide. I tillegg leder for Kvitsøy sjøtrafikksentral Tormod Våga. Maritime trafikkledere på vakt for dette området under operasjonen var Thomas Danielsen og Asle Njåstad.  

Video fra Kvitsøy sjøtrafikksentrals trafikk-kameraer

Dronevideo fra Vår Energi

Bilde fra Vår Energi