Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran

Hans Petter Mortensholm og programledere, Kystverket

Foredragsholder: Nils Ove Sollid, Kystverket

Sammendrag:

Kystverket skal etablere et test- og treningssenter på Fiskebøl, som ligger på grensen mellom Vesterålen og Lofoten – nord for Polarsirkelen. For å skape mest mulig realistiske forhold vil det ved senteret være mulig å drive test- og treningsaktiviteter med ekte olje, og brukerne vil få mulighet til å trene under tøffe forhold i kulde, snø og is. Målet er å forbedre beredskapen mot akutt forurensning i kaldt klima gjennom å tilrettelegge for utvikling av teknologi, metoder og kompetanse for denne typen krevende forhold. Siden vi ikke har slike test- og treningsmuligheter i dag vil aktiviteter ved senteret kunne bidra til ny kunnskap og løsninger som forbedrer den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing.  

Foredragsholder: Eivind Rinde, Kystverket

Sammendrag:
NAIS er Kystverkets kartløsning på nett for de som følge skipstrafikken i sanntid. Siden konferansen foregår om bord på OV Skomvær, skal dere få følge båten fra Fiskebøl til Hanøya i NAIS. Eivind Rinde vil fortelle oss om mulighetene med NAIS.

Foredragsholder: Hallvard Strøm, Norsk polarinstitutt

Sammendrag:

Sjøfuglene er noen av våre mest truete havdyr, samtidig som sjøfuglene er svært sårbare for forurensing og forstyrelse på sjøen. Ved hjelp av ny teknologi kartlegger sporingsprogrammet SEATRACK sjøfuglenes utbredelse og trekkbevegelser i norske og internasjonale farvann. Programmet ledes av norske fagmiljøer, men skjer i samarbeid med over 40 forskningsinstitusjoner i 15 land rundt Nord-Atlanteren. Kunnskapen programmet frembringer har stor relevans for oljevernberedskapen gjennom mer detaljert og oppdatert informasjon om sjøfuglenes bevegelser gjennom året. I dette innlegget vil de viktigste produktene fra programmet bli presentert, med fokus på hvordan ny teknologi og metodikk vil være med på å øke nøyaktigheten og oppdateringsfrekvensen i årene som kommer.

Foredragsholder: Anette Fischer, Miljødirektoratet

Sammendrag:

Øvelser har vist at det er usikkerhet knyttet til håndtering av oljeskadet sjøfugl og vilt. Det er nasjonalt og internasjonalt press på rehabilitering av sjøfugl og vilt, og det er flere myndigheter som har ulike roller og ansvar. Etter øvelse Kinn i fjor høst har det blitt jobbet med dette temaet Hva kan man gjøre, hva kan man ikke gjøre, hva krever tillatelse, hva skal samles inn til kartlegging og undersøkelser? Miljødirektoratet vil forsøke å svare på disse spørsmålene og klargjøre hvem, hva og hvordan. På Miljødirektoratet.no finnes det mer informasjon. 

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/beredskap-mot-akutt-forurensning/vasking-av-oljeskadet-sjofugl/ 

https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/forskrifter/viltforskriften/ 

Foredragsholder: Ingrid Lauvrak (Kystverket) og Stepan Boitsov (Havforskningsinstituttet)

Sammendrag:

Det er nylig gjennomført undersøkelser av mulige miljøkonsekvenser av en lekkasje av olje fra vraket av MS Nordvard, som ble senket ved Moss under andre verdenskrig. Tidligere er om lag 485 tonn olje fjernet fra vraket grunnet lekkasje. I august i fjor begynte vraket på nytt å lekke olje, riktig nok i små mengder. Dette skapte imidlertid ulemper for folk i området, og ytterligere om lag 34 tonn olje ble fjernet. Det er ikke tidligere gjennomført undersøkelser av miljøkonsekvenser av olje fra krigsvrak. Havforskningsinstituttet har derfor undersøkt mulig kjemisk forurensning fra oljen og eventuell miljøpåvirkning.

Det ble tatt prøver av overflatesediment fra 9 lokaliteter i sundet samt 1 referansestasjon vest for Jeløya, og blåskjell fra mindre enn 1 m dyp fra 10 lokaliteter i sundet og 1 referansestasjon nordvest for Jeløya. Prøvene ble analysert for PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), og sedimentprøvene også for THC (totalt hydrokarbon innhold).

I presentasjonen får du høre om resultatene fra miljøundersøkelsene – Har nylige oljeutslipp fra Nordvard hatt en effekt på blåskjell og sedimenter?

Foredragsholder: Silje Berger, Kystverket

Sammendrag:

Innlegget gir en kort introduksjon til temaet strandaksjon, som vil bli utdypet i de påfølgende presentasjonene. Hva kjennetegner en strandaksjon? Hvilke behov har aksjonsorganisasjonen under en strandaksjon? Hvilke ressurser inngår?

Det er mange fagtermer som nevnes i forbindelse med strandaksjon, noen av disse introduseres i denne innledningen.

Målet med innlegget er å berede grunnen for videre diskusjon om forskning og utvikling som kan bidra til effektiv og miljøvennlig innsats mot akutt forurensning i strandsonen, og synliggjøre kunnskapsbehov og utviklingsmuligheter.

Foredragsholder: Silje Berger, Kystverket

Sammendrag:
Kystverket og NOFO har i fellesskap utviklet verktøy for å kartlegge og dokumentere forurensning i strandsonen ved hjelp av mobiltelefoner og nettbrett. Dataene tilflyter webkartløsningene NOFO COP og Kystinfo beredskap, og inngår der som ett element i et større situasjonsbilde. Kartleggingen baserer seg på SCAT-metodikk, og dataene bidrar til å bygge en oversikt over forurensningssituasjonen og framdriften i arbeidet. Hovedformålet er å understøtte strandaksjonen med tanke på valg av metoder, prioriteringer og oppfølging av iverksatte tiltak.

Samfunnets forventninger og teknologien endrer seg fortløpende, for de fleste blir hverdagen mer og mer digital. Dette påvirker også en oljevernaksjon. Foredraget introduserer vårt digitale SCAT verktøy og drøfter kort noen aktuelle utviklingstrekk. 

Foredragsholder: Odd Willy Brude, DNV

Sammendrag:
S-COSRVA (Shoreline Circumpolar Oil Spill Viability Analysis) er et web-basert modell/verktøy som analyserer mulighetsvinduet for relevante strandrenseteknikker for ulike strandtyper i ulike perioder av året. DNV har sammen med Kystverket og Owens Coastal Consulting (OCC) utarbeidet en pilotstudie for Svalbard med en tilpasning av Shoreline Treatment (FAST) jobbhjelp (www.fastshores.com ) basert på oljetype, oljeplassering (overflate- eller undergrunnsedimenter) og substratmateriale. Verktøyet viser 22 strandrenseteknikkener og presenterer muligheterog begrensninger for disse strandrenseteknikkene i et høyoppløselig 3x3 km rutenett for hele Svalbard-området basert på 10 år med hindcast MetOcean-data. I tillegg har Svalbard-piloten vurdert tilgjengeligheten fra land, luft og sjø for å utføre strandrenseoperasjoner.

Foredragsholder: Oddbjørn Larsen, Tiepoint

Sammendrag:

I løpet av det siste året har "NOFO Strandkartlegging" prosjektet manifestert seg som en banebrytende innsats innen miljøkartlegging, spesielt med fokus på Norges kystregioner. Med en metodisk tilnærming ble 19 distinkte kystområder, som strakte seg fra Telemark i sør til Andøya i nord, nøye kartlagt både fra drone og fra bakken. Dette initiativet var ikke bare en øvelse i datainnsamling, men også en demonstrasjon av hvordan avansert teknologi kan integreres for å forbedre vår forståelse av ulike strandtyper.

Hovedmålet med denne innsatsen var todelt. Først og fremst var det å innhente representative data på ulike strandtyper, som var spesifisert av NOFO. Deretter ble denne dataen brukt som grunnlag for å trene en sofistikert KI-modell. Ambisjonen med denne modellen var å oppnå en presis klassifisering av de ulike strandtypene, noe som ville representere en betydelig forbedring i miljøovervåkning og -analyse.

I innlegget får du høre om hvordan droneteknologi spilte en sentral rolle i denne innsatsen, om KI-modellens evne til å klassifisere strandtyper, og hvilke forventninger man har til fremtidige versjoner av modellen.

Foredragsholder: Håkon Klausen, IUA Lofoten og Vesterålen

                         Jan-Olaf Kristoffersen, IUA Telemark

Foredragsholder: NOSCA-klyngen v/Kristin Valle (NorBit Oceans), Trond Lindheim (SpillTech) og Jørn Selvik (TESS)

 

Foredragsholder: Dr. Freyria, McGill University

Sammendrag:

Natural attenuation involves a number of processes that impact the fate of oil spilled into the environment. It includes processes such as evaporation, dissolution, dispersion, photodegradation and biodegradation. Biodegradation is a particularly important process because it results in the permanent removal of the oil components through the action of microorganisms, mainly bacteria, that are able to use many of the compounds present in oil as a food source. Understanding the advantages and limitations of oil biodegradation in the natural environment can enable us to exploit this process in the clean-up of oil spills. Our knowledge of the natural attenuation potential of hydrocarbons in marine beach sediments in Arctic environments is currently severely lacking at an international level and especially in the Canadian context. While our work during the previous DFO funded Oceans Protection Plan Multi-Partner Research Initiative (DFO-MPRI) allowed us to determine that some hydrocarbon biodegradative microbial populations exist in typical Northwest Passage beach sediments, our understanding of how they will respond to an oil spill is still unclear and our initial attempts to develop bioremediation strategies using biostimulation with N and P did not considerably enhance rates of hydrocarbon biodegradation. Hydrocarbon biodegradative activities were relatively slow given the very harsh Arctic in situ conditions, especially the cold ambient temperatures. There is also considerable interest in characterizing in more detail the role of natural attenuation of oil in these ecosystems. Natural attenuation includes a variety of chemical, physical and biological processes that act to reduce the concentration of oil products once spilled in the environment. In the Canadian context, there are large areas of land that are remote and not very accessible, should an oil spill occur. This includes most of the Canadian Arctic, mainly marine and coastline, as well as much of our more northern land areas where rail lines and pipelines may be present. Continued work is required to extend the surveying of these at-risk environments to determine whether there are indigenous oil degrading microbes and whether the local conditions are suitable for supporting their activity. In addition, identifying factors that could enhance degradation activity would be beneficial and facilitate any clean-up operations following a spill. Isolating, characterizing, and identifying key hydrocarbon degrader organisms in Arctic beach sediment environments may also shed light on the specific conditions and bioremediation treatments that could enhance their biodegradative activities and could potentially be used for bioaugmentation of contaminated beaches. Determination of in situ oil biodegradation capacity of spilled oil washing up on beaches in Canada is a key aspect of developing relevant oil spill remediation approaches for the different oceans surrounding Canada. This is especially true for the Canadian Arctic Ocean where global warming is resulting in the opening of the Northwest Passage to a broad and sustained increase in anthropogenic activities (i.e., shipping both Canadian and international) and the exploitation and transportation of offshore Arctic oil reserves in the Canadian high Arctic. All these elements are putting the marine areas in and around the Northwest Passage at an elevated risk for an oil spill which would have a serious impact on sustenance in local communities. Inevitably, some of these oils will wash up on Arctic beaches significantly increasing ecosystem risks to both marine and terrestrial systems. The proposed in situ beach microcosms will determine the hydrocarbon bioremediation potential on a representative Arctic beach under actual Arctic environmental conditions (biological, physical and chemical) and the effectiveness of proposed treatments on degrading the oil. This project will potentially provide data leading to optimal bioremediation treatments for hydrocarbon contaminated Arctic beaches in the future and provide a policy framework for implementing remediation of such sites.

Panelsamtale: Kjell Jødestøl (Miljødirektoratet), Steinar Gyltnes (Kystverket), Rune Pedersen (Vår Energi) og Eirik Langeland (NOSCA Clean Oceans)

Avslutning dag 1: Hans Petter Mortensholm, Kystverket

Nytt test- og treningssenter på Fiskebøl – hvilke nasjonale og internasjonale aktører ser du for deg som brukere av anlegget på Fiskebøl, og til hvilke formål?

Det legges opp til at deltakerne på workshopen skal være kreative og komme opp med gode forslag til hvem og hva test- og treningssenteret kan brukes til i vidt forstand.

Hvilke udekkete behov finnes det i dag sett i lys av at nasjonen ikke har et test- og treningssenter slik det planlegges på Fiskebøl.

Workshopen kan passe for personer som både er teoretisk og praktisk anlagt innenfor akutt forurensningsfaget.

Test- og treningssenter på Fiskebøl skal bl.a. få både innvendig klimaregulert testhall, utvendige basseng og flytebrygge. Hvordan kan man organisere opplæring i akutt forurensning på anlegget?

I denne workshopen skal deltakerne diskutere hvordan øvelsesfasilitetene best mulig kan utnyttes til det beste i læringssammenheng. Hvilke behov har de fremtidige brukerne av anlegget?

Typisk målgruppe for workshopen er personer som har interesse/erfaring fra øvelser og opplæring i akutt forurensning.

S-COSRVA er et beslutningsstøtteverktøy for planlegging og valg av strandrenseteknikker ved akutt forurensing i strandsone. Det har nylig blitt utviklet et digitalt verktøy for strendene på Svalbard som en pilotstudie.

I workshopen vil vi diskutere behov og muligheter for videreutvikling av pilot-studien og om det er aktuelt å skalere opp verktøyet slik at den også kan dekke fastlandet.

Dette vil kunne være et relevant verktøy for både privat, kommunal/interkommunal og statlig beredskap mot akutt forurensing i Norge.

Kystverket har utarbeidet en administrativ veileder til støtte for kommuner og IUA som skal lede kommunal beredskap i innsats mot akutt forurensing.

Nå vurderes behovet for en OPERATIV veileder som kan støtte beredskapen i fremste linje enten det er kommune, IUA, staten eller et operatørselskap på norsk sokkel som leder oljeverninnsatsen.

I denne workshopen samler vi ideer og drøfter hva som bør være tema i en operativ veileder for kommuner og IUA.

Behovet for en oppdatert læreplan i håndtering av akutt forurensning (sist utgitt i 2010) har blitt adressert i ulike fora, og nå er tiden kommet for å utvikle en ny og forbedret versjon.

Workshopen åpner for at personer utenfor prosjektgruppen skal få mulighet til å komme med gode ideer som kan bidra i arbeidet med å utvikle lære- og kursplaner innenfor akutt forurensing

Workshopen tar for seg kunnskapsbehov og videre arbeid med temaet bioremediering som metode for strandrensing under norske forhold.

Diskusjonen vil dreie seg om hvordan vi kan forbedre kunnskapen om metoden og om indikatorer for å vurdere tilbakeføringen av strandområder til en akseptabel miljøtilstand (hvor rent er rent nok?)

I tillegg til generelle problemstillinger knyttet til metoden, ønsker vi også å diskutere hvordan bioremediering kan inngå i en plan for «spill of opportunity».