Kommunene kan gi forskrifter om flere forhold etter havne- og farvannsloven.

Det gjelder:
§ 5 Midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn
§ 8 Regulering av ferdsel med fritidsfartøy
§ 9 Regulering av bruk av kommunens sjøområde
§ 33 Saksbehandlingsgebyr
§ 36 Farvannsavgift

§5 Midlertidig begrensning av fartøys opphold i havn

Kommunen kan sette begrensninger for hvor lenge fartøy kan oppholde seg i en havn av hensyn til sikkerhet og miljø.

Forskriften må vedtas av kommunestyret.

§8 Regulering av ferdsel med fritidsfartøy

Kommunen kan lage regler for hvor og når fritidsfartøy kan ferdes, inkludert tidsbegrensninger, fartsgrenser eller forbudssoner, for å øke sikkerhet og redusere konflikter.

§9 Regulering av bruk av kommunens sjøområde

Kommunen kan lage regler for hvordan sjøområder brukes, som å beskytte natur, hindre farlige situasjoner eller fremme sikkerhet.

§33 Saksbehandlingsgebyr

Kommunen kan fastsette gebyr for behandling av søknader knyttet til havne- og farvannsloven.

Forskriften må vedtas av kommunestyret.

§36 Farvannsavgift

Kommunen kan i forskrift bestemme at det skal betales farvannsavgift ved anløp av havn eller innretninger for drift av akvakulturanlegg i sitt sjøområde.

Farvannsavgiften kan bare dekke kommunens kostnader til:

• Nødvendig isbryting og fjerning av gjenstander som hindrer sjøtransporten eller er til fare for ferdselen i kommunens sjøområde
• Utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven med forskrifter
• Farvannsskilt og navigasjonsinnretninger som kommunen eier