Kommunen og Kystverket deler ansvaret for behandling av søknader etter havne- og farvannsloven. Ansvarsfordelingen er basert på geografi og type sak.
Geografisk myndighetsfordeling
- Kommunen: Ansvar for tiltak innen sitt sjøområde, fra land og ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (unntatt hoved- og bileder)
- Kystverket: Ansvar for tiltak i hoved- og bileder
Dersom tiltaket gjennomføres dels innenfor og dels utenfor hoved- eller biled, er Kystverket myndighet for hele tiltaket.
Hva er hoved- og bileder? Du finner informasjon om hoved- og bileder i Kystverkets kartløsning "Kystinfo" (temakart "Farled og merker").
Illustrasjon av myndighetsfordeling etter havne- og farvannsloven
Saklig myndighetsfordeling
Kystverket er myndighet for følgende tiltak, uavhengig av om de er innenfor eller utenfor kommunens sjøområde:
- Tiltaket kan påvirke sikkerheten eller ferdselen i hovedled eller biled
Kystverket er også myndighet for tiltak som ligger utenfor ledens arealavgrensning, dersom det kan påvirke sikkerheten eller ferdselen i leden.
Som eksempel på slike tiltak kan nevnes en molo som påvirker strømforhold i leden eller et småbåtanlegg som gir økt trafikk i leden. Et annet eksempel kan være belysning på land som kan forstyrre trafikken i leden, f.eks. når det er mørk og samtidig tåke eller snøfall.
- Tiltak som skal etableres eller iverksettes i sjøområdet som ligger mellom 1 og 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen
Dette omfatter tiltak fra kommunens sjøområde og ut til grensen for Norges territorialfarvann. F.eks. fiberkabler, rørledninger og vindmøller.
- Akvakulturanlegg og andre merdanlegg i sjø
Akvakulturanlegg er anlegg omfattet av akvakulturloven, typisk oppdrettsanlegg for laks og ørret.
Med andre merdanlegg i sjø menes i praksis anlegg som ikke er akvakulturanlegg, men som har samme virkning for sikkerheten og ferdselen i farvannet som slike anlegg. F.eks. anlegg for levendelagring av fisk. Også alternativ utnyttelse av merder omfattes, f.eks. havgolf.
- Energianlegg i sjø
Vi har i praksis lagt til grunn at dette gjelder «kraftproduserende» anlegg i sjø. Sjøkabler som fører strøm, fiber mv. faller utenfor. Typiske anlegg som faller innenfor er vind-, bølge- og tidevannskraftverk.
- Rørledninger for olje og gass
Alle slags rørledninger for olje og gass omfattes. Typisk fra norsk sokkel til anlegg på land eller fra landanlegg til kontinentet.
- Broer
Alle slags broer omfattes, uavhengig av høyde og plassering.
- Luftspenn
Alle slags luftspenn omfattes, uavhengig av høyde, plassering og om spennet fører strøm eller annet, f.eks. fiber.
- Innretninger, installasjoner og anlegg for petroleumsvirksomhet
F.eks. oljeplattformer.
- Tiltak som krysser en kommunegrense
Her omfattes alle slags tiltak. Innslagspunktet er at tiltaket helt eller delvis krysser en kommunegrense.
Mange kommuner er med i et interkommunalt havnesamarbeid der havna har fått delegert myndighet etter havne- og farvannsloven. Dersom de aktuelle kommunene er med i et slikt samarbeid gjelder vanlig myndighetsfordeling.
- Tiltak som kan skape vesentlige hindringer eller ulempe for den alminnelige ferdsel
Dette er en «samlebestemmelse» som i praksis vil omfatte alle slags tiltak som:
- Skaper vesentlige hindringer eller ulempe for den alminnelige ferdselen. I lovteksten er det nevnt noen eksempler. Eksemplifiseringen er ikke uttømmende, mer gir veiledning om hvilket nivå påvirkningen må være på for at det er Kystverket og ikke kommunen som er tillatelsesmyndighet.
- Kan påvirke forsvars og beredskapsinteresser i farvannet. Kystverket er myndighet for alt som kan påvirke forsvars- og beredskapsinteresser i farvannet. Dette omfatter f.eks. forsvarets militære behov, alliertes behov og samfunnets muligheter for kunne støtte lokale myndigheter i krisetilfeller.
Råd ved usikkerhet
Hvis det er tvil om tiltaket påvirker hoved- eller bileder, eller om det faller innenfor Kystverkets ansvarsområde, kontakt oss for veiledning.