Kommunene kan gi forskrifter om flere forhold etter havne- og farvannsloven.
Det gjelder:
§ 5 Midlertidig begrensning av fartøyers opphold i havn
§ 8 Regulering av ferdsel med fritidsfartøy
§ 9 Regulering av bruk av kommunens sjøområde
§ 33 Saksbehandlingsgebyr
§ 36 Farvannsavgift
Myndigheten er enten gitt til kommunen eller til kommunestyret selv. Dette får betydning for adgangen til å delegere myndighet og hvem i kommunen som kan fastsette forskrifter. Dersom myndigheten er lagt til kommunestyret selv så kan ikke myndigheten delegeres.
Dersom kommunestyret velger å delegere myndighet etter havne- og farvannsloven til andre kommunale organer, må man passe på at delegeringsbeslutningen er oppdatert slik at den gjelder for havne- og farvannsloven av 2019. Hjemmel for å delegere myndighet til interkommunalt samarbeid og selskap (IKS) følger av havne- og farvannsloven § 4 første ledd.
Forskrifter må fastsettes i tråd med reglene i forvaltningsloven kapittel VII. Justisdepartementet har utgitt en veileder om forskriftsarbeid for kommuner. Normalt må alle forskrifter kunngjøres i Norsk Lovtidend (via Lovdata) for å kunne gjøres gjeldende, jf. forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c, jf. § 39.
Kravene til kunngjøring er imidlertid lempet gjennom rundskriv G-149/92 Kunngjøring i Norsk Lovtidend - Regionale og lokale forskrifter mv. I henhold til rundskrivet kreves det ikke at kommunale avgiftsforskrifter kunngjøres i Norsk Lovtidend. Rundskrivet angir at den enkelte kommune selv kan kunngjøre slike forskrifter i lokal presse, enten i hel tekst eller med kort omtale med opplysning om hvor en kan få forskriften.
