Hopp direkte til innhold

Hvilke saker skal til Kystverket?

Kystverket skal kunne uttale seg i alle saker som berører havner og ferdsel på sjøen.

Kystverkets saksområde er sjøtransport og havn. Kystverket skal legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farleder og i norske havområder. Effektiv sjøtransport fordrer tilgang til både sjøareal og landareal. 

Planstrategi, planprogram og planforslag som berører disse interessene skal sendes til Kystverket, både ved oppstart og høring. Tilsvarende gjelder for søknader om dispensasjon. 

Nedenfor listes opp eksempler på tematikk som Kystverket er opptatt av. Saker som omhandler disse temaene, skal til oss. 

Dersom kommunen eller andre er i tvil om Kystverket skal ha en sak eller ikke, må vi kontaktes.  

  • Havn

    Kaifront

    Den delen av kaia som er egnet til å legge til med fartøy.

    Aktivt havneareal på land

    Den delen av kaia som brukes til godshåndtering. Areal som brukes av kraner, til lagring og håndtering av gods. Lagerbygg, administrasjonsbygg. Oppstillingsplasser for lastebiler.

    Liggeplass og manøvreringsareal i sjø

    Sjøareal som trengs for at fartøy trygt og effektivt kan manøvrere til og fra kai, og fortøye. Vær obs på at fartøyets behov for liggeplass kan være lengre enn selve kaifronten.

    Nye havneareal

    Arealer som kan være aktuelle om havna har behov for å utvide virksomheten. Arealene ligger vanligvis inntil eksisterende havneområde, men trenger ikke å gjøre det.

    Nærliggende areal

    Havnas nærområde. Arealer nær havna med boliger og annen bebyggelse som kan påvirkes av havnedriften.

    Logistikk til og fra havn

    Godshåndtering mellom transportformer. Vei, jernbane og sjøtransport. Tilførselsveier mellom havna og større veier med god kapasitet.

  • Farleder og ferdsel på sjø

    Farledsareal

    Tiltak/arealbruk i eller i nærheten av farledene, som kan påvirke sjøtransporten. F.eks. utfylling i sjø, akvakulturanlegg, broer og småbåthavner.

    Sjøtrafikkareal

    Det arealet som sjøtransporten trenger, sammenfaller ikke nødvendigvis med farledene. Typisk er manøvreringsareal mellom ledens avslutning og inn mot havn. Samt sjøareal som brukes i mindre grad eller mest av lokaltrafikk.

  • Ankrings-, opplags- og riggområder

    Ankringsområder

    Sjøareal som brukes til ankring av fartøy. Disse ligger ofte ved farleder eller nær havn, men trenger ikke å gjøre det. Ankringsområder har også et nærområde, der det kan være boliger, hytter eller annen bebyggelse som kan påvirkes av fartøyene.

    Opplagsområder

    Opplag av fartøy eller oljeinstallasjoner skjer når fartøyet mv. i en lengre periode ligger uvirksom, uten last eller oppdrag. Ofte vil besetningen være sterkt redusert. Områdene ligger ofte i nærheten av havn, men trenger ikke å gjøre det. Opplagsområder har også et nærområde, der det kan være boliger, hytter eller annen bebyggelse som kan påvirkes av fartøyene.

    Riggområder

    Sjøareal beregnet for ankring eller opplag av rigger, f.eks. offshoreplattformer. Områdene ligger typisk i nærheten av verft eller industriområder, men trenger ikke å gjøre det.

    Riggområder har også et nærområde, der det kan være boliger, hytter eller annen bebyggelse som kan påvirkes av fartøyene.

  • Navigasjonsinnretninger

    Fyrlys, sjømerker, lykter, radarsvarere, radionavigasjonssystemer og AIS-navigasjonsinnretninger.

    Kystverket har ca. 22 000 navigasjonsinnretninger.

    Noen innretninger er dagmerker, andre skal virke både når det er lyst og mørkt, mens andre sender radiosignaler. For at de skal virke etter hensikten må de være synlig på en viss avstand, og overgangen mellom ulike sektorer (farger på lyset) må være tydelig. Typiske «utfordringer» er tiltak i den delen av farvannet som innretningen markerer som trygt, og bakgrunnsbelysning.

 

Har du spørsmål om kommuneplan, reguleringsplan eller verneplan? 

Skjema finner du på Kystverkets selvhjelpsportal. 

Til toppen