SafeSeaNet2025
EU har vedtatt et nytt regelverk for harmonisering av skipsrapportering i Europa. Det nye regelverket trer i kraft 15. august 2025, og vil få innvirkning på SafeSeaNet Norway ‒ den norske portalen for skipsrapportering.
EU har vedtatt et nytt regelverk for harmonisering av skipsrapportering i Europa. Det nye regelverket trer i kraft 15. august 2025, og vil få innvirkning på SafeSeaNet Norway ‒ den norske portalen for skipsrapportering.
Det nye regelverket vil gjelde for alle EU/EØS-land, inkludert Norge. Det betyr at SafeSeaNet Norway må tilpasses for å oppfylle EUs fellesstandard.
På bakgrunn av endringene som følger av det nye regelverket, skal Kystverket bygge en ny norsk meldingsportal. Målet er å ha denne i operativ drift før det nye EU-regelverket trer i kraft.
Se regjeringens samtykkeproposisjon
For å målrette kommunikasjonen bedre, har Kystverket opprettet nyhetsbrev om SafeSeaNet Norway og systemets fremtidige utvikling. Hvis dette er relevant for deg eller din organisasjon, er det viktig å abonnere for å sikre at du får oppdateringene direkte.
Nyhetsbrevene er delt inn i to kategorier:
Endringer i datakontrakter eller tjenestenes oppførsel (teknisk informasjon). Abonner på dette nyhetsbrevet
Generelle nyheter om SafeSeaNet, inkludert web-endringer. Abonner på dette nyhetsbrevet
Kystverket har etablert en fokusgruppe som skal forme fremtiden for skipsrapportering. Deltakelse i fokusgruppen innebærer strukturerte diskusjoner hvor vi deler perspektiver og gir tilbakemeldinger på skisser til nye løsninger.
Alle som bruker dagens SafeSeaNet-løsning er velkomne til å delta. Din deltakelse vil være viktig for å sikre at den nye SafeSeaNet Norway-plattformen møter bransjens faktiske behov.
Meld deg på fokusgruppen for det nye SafeSeaNet Norway (grunnet stor interesse har vi avsluttet påmeldingen. Takk til alle som har meldt seg på!).
Forordningen gjelder etablering av et felles europeisk meldings- og informasjonssystem for sjøtransporten, der medlemsstatene pålegges å etablere et nasjonalt meldepunkt for rapportering fra fartøy i forbindelse med havneanløp.
Formålet med forordningen er å forenkle rapporteringsbyrden for sjøtransporten. De nasjonale meldepunktene skal harmoniseres gjennom nærmere angitte tekniske krav. Dette skal sikre at informasjonen som innrapporteres fra fartøy ved havneanløp sirkuleres mellom medlemsstatene, slik at samme informasjon kun må rapporteres én gang.
Forordningen innfører ingen nye meldeplikter, men gjelder for eksisterende forpliktelser. Forordningen regulerer følgelig kun måten det skal rapporteres på. Se mer informasjon om EU-forordningen på regjeringen.no (samtykkeproposisjon)
Forordningen er et resultat av arbeidet med å evaluere og revidere EU-regelverk som omhandler sikkerhet og effektivitet i maritim transport. På bakgrunn av evalueringsarbeidet konkluderte EU-kommisjonen med at daværende regelverk ikke hadde virket etter sin hensikt. Blant annet hadde flere medlemsstater hatt problemer med å innføre nasjonale meldesystemer for rapportering fra skip, også kalt National Maritime Single Window (NMSW), og den ønskede forenklingen ved direktiv 2010/65/EU var ikke oppnådd.
I Stortingsvedtak Prop 47 S (2023-204) samtykker Stortinget til godkjennelse av at EMSWe (et europeisk miljø for rapportering fra skip) tas inn i EØS-avtalen. Etter ESWE-forordningen skal endringene være implementert senest 15. august 2025.
Forordningen gir EU-kommisjonen hjemmel til å definere hvilke dataformat EMSWe (et europeisk miljø for rapportering fra skip) skal bruke, samt hjemmel til å endre og oppdatere listen over hvilke meldeplikter som skal være omfattet av forordningen.
EU-kommisjonen har samlet inn nasjonale dataelementer fra alle medlemsstatene for å lage et samlet datasett som viser den totale mengden rapporteringselementer som skal rapporteres. Norge rapporterte nasjonale krav om dataelementer inn til EU-kommisjonen i 2020.
For Norge og SSNN så betyr dette at SSNN må tilpasses det som fremkommer i dette datasettet.
Datasettet er definert i en delegert kommisjonsforordning EU 2023/205
Alle brukere av SafeSeaNet Norway vil få en ny portal for rapportering å forholde seg til. Hvor store konsekvenser dette vil få for den enkelte avhenger av om man bruker dagens webløsning (GUI), eller om man brukes dagens maskin-til-maskin grensesnitt for rapportering.
Selv om begge løsninger vil bli «nye» og harmonisert opp mot en EU-standard, vil det bli større endringer og konsekvenser for de som bruker maskin-til-maskin grensesnittet enn for de som brukes webløsningen.
Forordningen krever at det utpekes en nasjonal koordinator. Ettersom Kystverket har ansvaret for koordinering, drift og utvikling av SafeSeaNet i Norge, er Kystverket utpekt som nasjonal koordinator for forordningen.
Dette inkluderer ansvaret for håndtering av brukere og tjenesteytere i bruker- og adgangskontrollsystemet.
Kystverket deltar i flere ekspertgrupper i EU som jobber med å utvikle spesifikasjoner og nærmere beskrivelser av hvordan regelverket skal forstås. Det vil bli mye arbeid fremover mot august 2025 for å få alt på plass.
Selve forordningen innebærer ingen nye meldeplikter, den omhandler kun hvordan det skal rapporteres. Men den stadfester at noen meldeplikter som per i dag ikke rapporteres via EMSWe (et europeisk miljø for rapportering fra skip), skal inkluderes fra august 2025. Dette gjelder melding om sikker lasting og lossing av bulkskip, samt rapportering av statistikk over sjøtransport. I tillegg er det noe uklart om helseerklæring for sjøfolk også skal inkluderes.
Det innebærer at alle som er registrert i et europeisk NMSW (nasjonalt system for skipsrapportering) skal ha en brukeridentitet med tilgangsrettigheter til å rapportere innen EU/EØS-området. Det betyr også at det vil opprettes brukere i systemet som baserer seg på litt annen informasjon enn i dag, blant annet kan det se ut som om alle som skal ha en bruker må ha et EORI-nummer.
EORI-nummer (Economic Operator Registration and Identification number) er et unikt identitetsnummer (kundenummer) hos tollmyndighetene i EU. Det starter med landkoden til EU-landet som har tildelt dette, og følges av et nummer som er unikt i dette landet. EORI brukes ikke i Norge. Her har norske og utenlandske aktører enten organisasjonsnummer eller bedriftsnummer som identifiserer virksomheten.
Bedrifter kan det søke tollmyndighetene i et EU-land om tildeling av EORI-nummer. Tolletaten henviser ofte norske aktører til svenske tollmyndigheter. Det svenske Tullverket har egne sider med informasjon om hvordan du går frem for å utveksle meldinger med EU og inn til deres fellestjeneste. Se lenke til det svenske Tullverkets informasjon om Eori-nr
Vi vil komme tilbake med mer informasjon om dette etter hvert.
Viktig informasjon om arbeidet med nye SafeSeaNet Norway (SSNN) vil bli publisert på denne siden. Kystverket har også etablert et nyhetsbrev hvor vi kommer til å informere om skipsrapportering, EMSWe-forordningen og SSNN.
Dersom du ønsker å holde deg oppdatert på nyheter, arrangementer og viktige endringer, oppfordrer vi deg til å melde deg på (eller av) nyhetsbrevet.
Vi vil også arrangere informasjonsmøter for næringen underveis.
Kystverket har etablert en fokusgruppe som skal forme fremtiden for skipsrapportering. Deltakelse i fokusgruppen innebærer strukturerte diskusjoner hvor vi deler perspektiver og gir tilbakemeldinger på skisser til nye løsninger. Fokusgruppa som består av representanter fra maritim næring, vil være viktig for å sikre at den nye SafeSeaNet Norway-plattformen møter bransjens faktiske behov.
Kystverket trenger tilbakemeldinger fra dagens systembrukere om løsninger som bør velges fremover, og ønsker derfor at de som kan være interessert i å bidra inn i et slikt arbeid melder seg til å delta i en fokusgruppe. Her vil man få mulighet til å gi tilbakemeldinger til Kystverket underveis i prosessen.
Se også eget spørsmål og svar om brukerinvolvering.
Det er foreløpig ikke helt avklart hvordan det blir med tollrapportering i Norge. Dette arbeider Kystverket og Tolletaten med nå. Siden Norge ikke er forpliktet til å inkludere tollrapportering i EMSWe, jf. tilpasningsteksten i EØS-avtalen for forordningen, så kan vi vurdere hvilke løsninger som er best egnet for fartøyene som skal rapportere til Norge.
eIDAS står for " Electronic Identification, Authentication and Trust Services". Det er en egen EU-forordning 910/2014 som regulerer elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for medlemsstatene i Den europeiske union. eIDAS definerer standardene over hele EU for elektronisk identifikasjon (eID), elektroniske signaturer, tidsstempler, elektroniske segl og annen bevisførsel som gir elektroniske transaksjoner juridisk gyldighet tilsvarende papirdokumenter.
Tillitstjenestene som defineres av eIDAS-forordningen, er blant annet:
I Norge er det Digitaliseringsdirektoratet som har ansvar for eIDAS forordningen. En elektronisk identitet (eID) kan anskaffes gjennom private eID-leverandører som BankID, Buypass eller Commfides. Ellers tilbys løsningen MinID av staten. Se liste over klarerte tjenesteleverandører i Norge her
Kystverket er i planleggingsfasen av implementeringen av eID og vil komme med mer informasjon på et senere tidspunkt.